JORID SOLHEIM gift OMLID – EN UVANLIG KVINNE FOR SIN TID

Jorid Toresdtr. Solheim ble født 21. mars 1861 på Raustøl, bruk 1 på Solheim i Sirdal, som nummer fem av ni søsken. Foreldrene var Tore Jørgensen Lyse, født 1811 i Forsand og Jorid Atlaksdatter Handeland fra bruk 6 på Handeland i Sirdal.

Jorid vokste opp på gården Raustøl og 21 år gammel ble hun gift med Johannes Torkelson Omlid, født 06.01.1848 på Bruk 11 «Der Oppe» på Omlid.  Johannes var 13 år eldre enn henne.  Johannes og Jorid Omlid drev gården «Der Oppe» bruk 11 på Omlid.

Den 19. mars 1883 ble Torkel født til stor glede for familien. To år senere kom sønnen Tore til verden.  Ektefellen Johannes hadde i yngre dager slått bakhode i en kvass stein og plager etter fallet gjorde at det var ikke mye han kunne bidra med, så Jorid ble nødt til å drive gården alene. Hun bruke ljåen om sommeren og kjørte høyet hjem om vinteren. Hun bygde bl.a. stølshus, kunne lage treskor og slipe ljåer.

Men økonomien var dårlig og pga en kausjon måtte gården bergest. Hva gjør en når en har en sykelig ektefelle og to små barn på 3 og 5 år å forsørge. Mulighetenes land, Amerika ligger der og 17. mars 1888 forlater Jorid den sykelige ektefellen Johannes og to små sønner på tre og fem år, for å dra til Amerika. Hun dro med Dampskipet Geiser som tilhørte rederiet Tingvalla og målet var New York. Hun ankommer New York den 12. april 1888. Dampskipet Geiser hadde problemer i forkant av turen fra København til Christiania pga mye is og ble derfor forsinket.

60 emigranter gikk om bord i Kristiansand og skipet Geiser forlater omsider Kristiansand 30. mars, som var i påsken det året.  Geiser gikk direkte til New York og ankom 12. april.  I følge avisen Fædrelandsvennen, var da alt vel om bord.  Vel ankommet New York får Jorid jobb som hushjelp i en velstående familie. Hun sparer alt hun tjener, men lengselen etter barna og ektefellen blir     for stor.   Oppholdet i Amerika ble av kort varighet og hun drar tilbake til gamlelandet med oppsparte midler, slik at de fremdeles kan beholde gården.  Året etter, den 23. juni 1889, blir den tredje sønnen født og får navnet Johan.

Jorid beskrives som en sterk kvinne, med «godt handlag» – arva etter farens slekt som kom fra Lyse, men det var ikke nok.  Det var et strev å klare de økonomiske forpliktelsene og for andre gang så Jorid seg nødt til å dra fra tre små unger og en sykelig ektefelle for å tjene penger slik at de fortsatt kunne sitte med gården.

I begynnelsen av juni 1892 forlater Jorid igjen sitt kjære Sirdal og begir seg i vei mot Kristiansand for å dra mot vest og mulighetenes land Amerika.  4. juni 1892 legger dampskipet «Ohio» tilhørende Amerika Linjen fra land i Kristiansand og seiler mot Liverpool. Dampskipet ankommer Philadelphia 19. juni 1892 og Jorid drar så videre mot nord til New York. Der får hun jobb i en vel ansett familie og tjener penger som hun sender hjem. Historien forteller at ektefellen Johannes får pengesummer tilsendt slik at han kan betale ned gjelden.

Etter en tid i New York kjenner hun på lengselen etter sønnene som nå er 10, 8 og 4 år. Det ender med at Jorid forlater Amerika og drar tilbake til gården på Omlid.

I Sirdal blir det glede da Jorid endelig er kommet hjem igjen og hverdagen går sin vante gang på gården. Johannes er og forblir svakelig, så Jorid må klare det meste på gården selv, men ungene vokser til og bidrar så godt de kan.

Etter at høyet er kommet i hus, kommer igjen trangen til å dra «vestover». Kreditorene er stadig etter dem og vil ha penger. Nøden er stor – Jorid pleide å si: «Å du velsigna Omlid – her vekse det på steinane».   4. oktober 1895 legger dampskipet «New-York» tilhørende Amerika Linjen fra kai i Kristiansand og drar mot Southampton. Skipet drar videre mot New York 12. oktober 1895, hvor Jorid er en av passasjerene på listen. Det blir en strabasiøs overfart, hvor det er dårlig vær og problemer med maskinen. Det opplyses at maskinen skummet og det var uklart om det var olje eller saltvann som var kommet inn i kjelen, men dampskipet legger til kai i New York etter sju dager og 19. oktober 1895 opplyses det at alt er vel med skipet «New-York».

Jorid er nå for tredje gang over i Amerika for å tjene penger slik at mann og barn kan klare seg i Norge og at noe av gjelden som gjenstår på gården kan betales. Jorid lærer seg godt amerikansk noe som skal vise seg å komme godt med senere i livet hennes.  Hun er et arbeidsjern og er godt likt. Det lir mot vår og Jorids lengsel etter de «der hjemme» blir sterkere og sterkere og hun drar tilbake til sitt kjære Omlid.

Arbeidsvandring blant kvinner i 1880/1890 årene var ikke vanlig i Norge på den tiden. Men Jorid var og forble en uvanlig kvinne. Hun stelte hjemme og drev gården og tok ansvar for barna. Hun laget tresko, tollekniver og gårdsredskap. Hun slo høyet med ljåen som et mannfolk.  Men igjen var det vanskelig å få utgiftene og inntektene til å balansere, så 10. august 1898 skriver Lister og Mandals Amtsitdene og Adresseavis om «En tapper Kvinde». Jorid Omlid fra Øvre Sirdal er nå på reise til Amerika for fjerde gang. 5. august 1898 legger Dampskipet «Servia» fra kai i Kristiansand og går mot Liverpool, hvor det har ankomst 10. august. Allerede 18. august 1898 legger skipet til kai i New York. Jorid sender penger hjem og Johannes mottar små beløp som kommer vel med for ham, som det står i en artikkel i Christiansands Tidende.

Jorid og Johannes fikk tre barn sammen.  Torkel ble født 19.03.1883, Tore ble født 30.05.1885 og Johan den 23.06.1889.  Alle tre barna ønsket også å søke lykken i Amerika.

Mellomste sønn, Tore dro i 1902 til New York og eldste sønn Torkel dro 24. mars 1905, også han til New York. Men Torkel skulle videre til vestkysten for å arbeide i de store skogene nær Bellingham i Washington.

Avisen «Agder» skriver at når Jorid nå reiser for femte gang behøver vi ikke å ha medlidenhet med henne i den grad, da de nå eier gården nærmest uten gjeld og de 3 sønnene er voksne.  Jorid kunne godt blitt hjemme, men amerikanske forhold har satt dype spor i Jorid, så hun ønsker nå å innrede sitt hus og hjem deretter. Det koster penger og Jorid liker ikke å være noen skyldig. Derfor dro hun for femte gang fra ektemann og yngste sønn Johan, for å pløye bølgen igjen, skriver en i Sirdal til avisen.

15. september 1905, Jorid er nå blitt 44 år gammel, drar hun igjen mot vest, men denne gang er sønnen i New York målet. Eldste sønn Torkel har dratt fra Kristiansand 24. mars 1905 sammen med flere Sirdøler for å søke lykken i Amerika og Tore har nå vært et par år der i «vest».

Jorid forlater Kristiansand med Dampskipet Oceanic, som tilhørte selskapet «White Star Line». De forlater Liverpool 20. september og ankommer New York 26. september.  Hun får som tidligere tjeneste i et stort, rikt hjem og tjener penger, slik at hun kan innrede sitt kjære hjem på Omlid som hun ønsker.  Nå er både Jorid og to av sønnene i Amerika for å legge seg opp penger.  Tore er i New York og Torkel har dratt videre vestover for å arbeide i de store skogene nær Bellingham i staten Washington.  Etter en tid vender Jorid omsider tilbake til Gamlelandet og på Omlid blir hun vel tatt imot av ektefellen Johannes og yngstesønnen Johan.

Johan ser at moren og de to brødrene har gjort det godt «over there» og tanken kommer også hos ham om å dra «vestover» til mulighetens land, Amerika.  I slutten av april måned i 1907 forlater Johan gården på Omlid og starter på reisen til Amerika. Atten år gammel ankommer han Bellingham i Washington og der treffer han sitt søskenbarn Tore.  Johan får også arbeid i «de store skogene» i vest.

For Jorid går livet sin gang med en sykelig ektefelle. Johannes har store plager etter ulykken i sine yngre år.   Jorid er mye ute og arbeider på gården.  I 1917 ville Stavanger El-verk bygge ut Dorgefossen til elektrisk kraft.  Gården ble ekspropriert av Stavanger Kommune og det ble vanskelige tider for Jorid og Johannes med flytting og salg av gården. Jorid og Johannes kjøpte seg omsider eiendommen «Hagen» på Tveiten og bygde seg et fint hus der.

Jorid hadde lært seg engelsk under sine opphold i Amerika og dette fikk engelskmenn som drev jakt i Sirdal dra nytte av.  Når jakttiden nærmet seg, fikk hun brev fra heievokter Johs. Gulbrandsen, med forespørsel om å være kokka og tolk for en flokk engelskmenn inne i heia til Thv. Heiberg, (en forretningsmann fra Oslo som kjøpte opp store heie områder). Det hjalp ikke om hun trakk på det, for Jorid Omlid ville de ha til kokke og tolk.

Innimellom lysglimt ble det igjen svært mørke stunder for Jorid og Johannes. Forholdet til Stavanger Elektrisitetsverk som utleier av hennes tidligere innmark i Omlid, ble etter hvert anstrengt. Hun slet med å betale forpakteravgift og E-verket ville til stadighet drive inn skyldig gjeld. Samtidig hadde hun gjeld til Hypoteker Bank som også var vanskelig å betjene.  1930 årene var svært harde på Tveiten.

Jorid var svært religiøs og i brevene hun sendte gjennom 30 år til et av sine barnebarn, går det frem at vi hver dag er en dag nærmere døden. I det siste brevet hun sendte i januar 1945, skriver Jorid at hun har dårlig syn og går alene og strever med sine tanker – hun føler seg i veien og den ene sorgen blir større enn den andre. Hvert brev blir undertegnet med «Bestemor Omli»

Jorid var en sterk kvinne på flere måter, en uvanlig kvinne for sin tid og foregangskvinne når det gjaldt arbeidsvandring til Amerika.  Etter et langt og strevsomt liv, sovnet Jorid stille inn 19. november 1945 på Tveiten i Sirdal.  Jorid ble 84 år gml.                                                                

o-o-o-o-o-o-o-o-o-o

Artikkelen er skrevet av Tone Tjensvold Barstad,  leder Migrasjonsforum Sør-Rogaland.

Takk til Morten Tjørhom som fikk meg på tanken å skrive denne artikkelen om en kvinne som var uvanlig for sin tid.  Reidun Moen og Ove Tengesdal, takk for usedvanlig god hjelp!  Takk også til Karl E. Fjeldsaa som har bidratt med info og bilder.                                                                                                

Kilder: Agder Tidend, Lister og Mandals Amtstidene og Adresseavis, Fædrelandsvennen, Christiansands Tidende, Sirdal Gard og Ætt,  Ancestry, kirkebok og private arkiv.